Origo - Jordomseiling med syv barn

Utdrag fra boken

• "Når man holder pusten over det punktet da man må ha luft, hender det at smertene i brystet tilsynelatende forsvinner. Man merker ikke behovet for luft. Dette er en farlig tilstand. Fra da av kan man holde det gående sekunder, kanskje minutter, men så kommer bevisstløsheten uten forvarsel. Denne tilstanden var jeg i. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å fortsett å svømme mot overflaten og med strømmen og for all del ikke få panikk."

• "Vår første jul sammen satt vi på sofaen og leste høgt for hverandre fra "Red Admiral", familien som seilte jorden rundt. Det var Torill's gave til meg. Etter siste siden la Torill boka fra seg og bemerket liksom tilfeldig ut i lufta: - Det skulle vi gjort også, seilt jorda rundt."

• "Mattis og Karina halte opp storseilet. Mattis løftet gaffelfoten og Karina spissen. Underveis småkranglet de som vanlig om hvor fort den andre skulle dra, gaffelen måtte løftes rett. Storseilet blafret litt før det fant den svake brisen fra sør og lot seg fylle mens tauverket ble kveilet sammen og hengt opp på knaggene rundt stormasta. Maria og Gro fjernet bendslinga på de tre forseilene og heiste fokk, klyver og jager i rask rekkefølge. Torill fikk hjelp av Joakim til å heise mesanseilet på den bakerste masta, og tilslutt heiste Jon Anders toppseilet over storseilet. Det var han som hadde ordnet blokker og tau, og alle andre tviholdt på at de ikke forsto hvordan det skulle heises."

• "Plutselig så jeg en delfin som bare var få meter unna og hadde full fart mot meg. Det var selvfølgelig ingen delfin, men en hai. En velvoksen oksehai denne gangen, av mange rangert som menneskeeter nummer 3 etter hvithaien og tigerhai. "